Papiravisen, er den gått ut på dato?

Her er to tabeller over opplagsutviklingen til de ti største norske avisene i 2007 og 2008. Vi kan se på tabellen for 2007 at opplagssalget har minket en hel del, men fra 2007 til 2008 har det minket drastisk. Papirutgaven av VG har minket med over 25000 på det ene året, og om disse tallene fortsetter denne utviklingen så ser ikke fremtiden spesiellt lys ut for papiravisene.

Avisene som kroner topplista av Norges storte aviser er også de papiravisene som minker mest i opplagsutviklingen. Det kan se ut til at salgstallene til disse avisene først vil jevne seg ut, og selvge omtrent like mye en periode før de går videre til at det ikke gir nok fortjeneste å trykke nyheter på papir. Men om det er slik at papiravisen e rgått ut på dato, og at den elektroniske avisen vil ta over, hvordan vil dette påvirke "den fjerde statsmakt?"

Den fjerde statsmakt er i Norge en betegnelse som brukes om pressen. Spesiellt om dens rolle som kritiker og overvåker. I prinsippet skal den fjerde statsmakten fungere som et vern om den personlige friheten.

Men om papiravisen blir tatt ut av markedet, oppfyller da den fjerde statsmakt sin pålagte oppgave om å verne enkeltindividets interesser?

Jeg mener nei, for det vil alltid være noen som ønsker å sitte å ble i en papiravis mens de drikker morgenkaffen, eller småspiser på en bagel i lunsjen sin. Så om papiravisen blir tatt av markedet så vil man ikke kunne kalle mediene for "den fjerde statsmakt" lengre, for det var nettop denne oppgaven om å verge hver enkeltpersons interesser som gjorde dem til en fjerde statsmakt.

En annen ting som vil skje er at mediene mister en stor del av "seg selv". Papiravisen er en stor del av ikke bare medienes historie, men menneskehetens historie, og om den forsvinner fra markedet så vil det nok ikke drøye lenge før vi går på museumer og finner VGs utgave for Mandag den 13. desember 2010 på en hylle vedsiden av gamle flintstein redskaper fra tusen år tilbake...

Deilig, Deiligere, Deiligst

Hvorfor velger ungdom å legge ut dristige bilder av segselv på nettsider som deiligst.no?

I tilegg til deiligst finnes det en rekke lignende sider som Penest og Søtest.no. Dette er alle sosiale nettsteder som går ut på å være så deilig, søt eller pen som mulig. Hvordfor eksisterer det så mange slike nettsteder som baserer seg på utsenet til folk? Har dagens ungdom blitt så overfladiske at de kun bryr seg om hvordan folk ser ut?

På deiligst.no har hvert bilde en rating linje, og du kan gi poeng ut i fra tallene 1-10, hvor 1 er dårligst. Man kan tilogmed KJØPE 50-poengere for å gi bort til de som er ekstra deilige og fortjener bedre enn 10. Hele nettstedet er en konkurranse om å være deiligst, og komme så høyt opp på topplista som mulig.

Grunner til at ungdom legger ut bilder av segselv på deiligst kan være at de trenger mer selvtillit, er selvtillitten på bunn så kan det være til stor hjelp for mange å få komplimenter på hvordan man ser ut. Men det kan man vel få fra nettsteder som nettby og?

Andre grunner kan være at de som legger seg ut har et stort behov for å bli sett. Selv om nettby også er et sted man kan bli sett så er det tydeligvis mange som søker etter opplegg som deiligst hvor man blir satt en slags karakter på utsenet. Det virker som at nettsteder som deiligst.no er et nettsamfunn for folk som er enten veldig fornøyd med hvordan de ser ut, eller for perversje griser som bare er ute etter chipz-galleriene (gallerier enhver bruker over 16 kan opprette, hvor de får betalt i form av deiligst-penger, også kaldt chipz fra folk som ønsker å se de dristigste bildene). Disse chipzene kan brukes til å shoute, altså skrive en melding inn på siden på deiligst så flere vil besøke profilen din og kanskje legge mer merke til deg.

(Første bilde: screenshot fra deiligst.no, andre bilde: hentet fra teknofil.no)
Ungdomstiden er en tid hvor man er nyskjerrige på det motsatte kjønns kropper, dette kan også være en grunn til at man velger å legge ut bilder, eller i hvertfall lage seg en profil -rett og slett for å se lettkledde bilder av det motsatte kjønn.

Kan ikke egentlig nettsteder som deiligst også gjøre det enklere for perversje menn der ute å finne fine bilder å gjøre sitt til? Tenker disse ungdommene overhodet over at hvem som helst kan sitte å se på kroppene deres?

Jeg tror at ungdom som legger seg ut på disse overfladiske nettstedene har et stort behov for oppmerksomhet og trenger å få komplimenter av andre for å få bekreftet at de ser bra ut. Og en stor andel av dem er intressert i å se på andres kropper.

Ukebladets forside, da og nå

Fra 1890 til 1910 var det veldig klassiske forsider med lite skrift og stort bilde. "Allers Familie-Journal" Er skrevet med en litt snirklet og feminin skrifttype og med en lett skyggeeffekt. Bildene er i svart-hvitt og er tegnet veldig detaljert.

fra 1915 utvikler ukebladet Allers seg fra å være et ukeblad med mye småhistorier til å rette søkelyset mer mot trender, som å stå på ski. På forsiden av eksempel-bladet fra 1915 atår det en tegnet dame med ski på beina som ser utover en vinterskog og bladets navn er skrevet i en skrå, feminin og ganske enkel skrifttype.
I 1920-1925 endret skrifttypen seg enda en gang, nå med en litt hardere, fetere og mindre snirklet skrift, men det er fortsatt tegninger som brukes til å illustrere forsidene.

I 1930 forandres skriften til en litt større skrifttype, og uten tittelen "Familie Journal". Det står nå brate Allers. Denne skriften holder seg helt frem til 1950- da skriften endres igjen, men ikke så mye. Ordet "Allers" har byttet plass med den tidligere tittelen "Familie Journal", før var familie journal i en stor skriftstørrelse og var blikkfanget, mens allers var skrevet i en betydelig mindre skriftstørrelse. I 1930 byttet alstå disse to plass, slik at Allers ble blikkfanget -og hovedtittelen.
I 1950 ble også forsiden endret litt, med et tegnet portrett av en "typisk Norsk" jente, men strikkegenser, blondt hår og blå øyne.

I 1970 er forsiden på Allers en typisk "Damer vasker og lager mat, mens menn drar på jobb"-forside. Kona står med forkle foran rykende gryter mens mannen ser ut til å enten være på vei til jobb, eller nettop kommet hjem.

I 1975 kommer det første ordentlige fotografiet på forsiden av Allers. Og fra 1980 blir det mer og mer tekst på forsiden, og de ligner mye på de forsidene vi har idag -med mye reklamerende tekst og sterke farger.

Mørke skygger

Det er fem afrikanske personer med på bildet. Fire barn og en voksen. Den voksne har metallproteser på begge armene og holder rundt ei lita jente med hvit kjole. Den voksne med jenta er i fokus på bildet, til venstre står det en gutt uten armer kun kledd i en fillete shorts og til høyre lenger inn i bakgrunnen står det to barn til, den ene med unormalt stor mage ikledd kun et knytte rundt livet, den andre står med ryggen til og har på shorts og t-skjorte.

Personene i bildet står slik at lyset faller på en måte som gjør at man lett ser alle personene på bildet. Det er også mye kontraster med svart og hvitt.
Bildet er snittet slik at vi ikke kan se hvem mannen er. Han er kuttet slik at vi kun kan se ham fra midten av låra til skuldrene. Fotografen har valgt å ta bildet slik for å holde fokuset på barna.

Mannen og jenta i forgrunnen er plassert midt i bildet og er bedre opplyst av kameraet enn barna i den mørke bakgrunnen. Men vi ser alikevell guttene i bakgrunnen veldig godt. Gutten til venstre trekker forresten til seg mye av oppmerksomheten. Vi skjønner med en gang vi ser på bildet at her er alle personene viktige, men det spesiellt viktige er gutten uten armer og protesene til mannen.

Når det gjelder linjene i bildet så danner den lyse jakken til mannen en skille mellom høyre og venstre side, jenta holder den samme linjen ved å klemme seg inntil mannen. Arm stumpen til gutten til venstre peker i en rett linje mot mannen og jenta. Både gutten uten armer til venstre, og den minste gutten til høyre lager den samme buede linjen med kroppene sine, mens den største gutten til høyre holder hodet litt ned med et blikk skrått ned. Det er også en slags sprekk bak mannen og jenta, som skiller dem ifra barna i bakgrunnen.

Fotografen har valgt en synsvinkel på høyde med barna, han sitter antakelig hvis på huk, for å få en synsvinkel midt i mellom barna. Dette forsteller oss at det er barna som er de viktigste i bildet.

Utsnittet på bildet er viktig for at vi skal få det fokuset på bildet som fotografen ønsker at vi skal ha. Han har valgt å ”kutte” den voksne slik at han forblir anonym, som en repesentant for krigsskadede. Mens barna beholder identiteten sin. Mannen blir på en måte bare en figur som viser oss at noen passer på barna, og som også kan gi oss et fremtidsblikk av gutten, som også vil måtte ga med proteser.

Mannen står litt fremover bøyd for å holde rundt den lille jenta, som en beskyttende skikkelse.

Bildets budskap omhandler krigsskadede og gutter som blir kuttet av armer for å ikke kunne delta i krig. Dette ser vi fordi Både mannen og gutten til venstre mangler armer. Det handler også om barna, og hvordan slike kriger og metoder påvirker dem. Det ser vi på at det er barn i forskjellige aldre med på bildet.

Jeg mener dette bildet er et ganske sterkt bilde. Vi ser med en gang barna og krigsskadene, noe som får oss til å engasjere oss og vi får en viss emdfølelse emd personene på bildet. Bildet gir et godt innblikk i menneskenes liv og hvordan de vil ha det uten for eksempel armene. Vedsiden av gutten uten armer står det en kopp som han aldri vil kunne løfte opp på egenhånd.Det er god balanse mellom forgrunn og bakgrunn, for vi kan lett se alle personene på bildet. Bruken av skygger og kontraster er god, fordi det gjør det lettere å se alle personene. Og vi får en kontrast ved at den lille jenta er sunn og frisk mens mannen mangler armer. Det er en kontrast som har stor innvirkning på bildet og vi gir det mer oppmerksomhet.

Paradise Hotel -fiksjon eller fakta?

Paradise Hotel er oprinnelig et amerikansk reality show hvor en gjeng unge mennesker fra 18 til midten av tjue årene blir satt inn i et kunstig oppsett av et såkalt paradis. Alle med perfekt trente kropper og fin brunfarge. Fjortenåringene hyler av glede når den første reklamen full av sixpack mager og store pupper kommer i midten av juni, og når den norske utgaven blir ferdig etter en og en halv måned med romper, sex, mobbing, utfrysning og baksnakking følger folk mer enn gjerne med på den danske versonen også.
Opplegget går altså ut på å sette en gjeng ungdom inn på et flott hotellområde med basseng og masse sol. Hver uke må hver av dem danne et par med en annen, og den som ikke klarer det må reise hjem tomhendt. - Det er både ressigjør, programleder og et manus i denne reality serien. Det er altså et ferdiglaget opplegg deltagerne må følge, men det er deltagerne selv som bestemmer hvem som skal ut fra konkurransen. (På en måte).

Det er også et slags rituale å drikke et glass med alkohol hver gang noen må reise hjem, det vil jeg tro er en greie som står i manus.

Ting som at deltagerne blir plassert inn på et visst område de ikke kan bevege seg utenfor, at det er en programleder, en ressigjør og visse ting som skal skje i hver episode og at delene som blir vist på tv er klippet og limet sammen tyder på at denne reality serien er en fiksjon.

Men det er også forskjellige ting/virkemidler som tyder på at dette er en "fakta" serie. Selvom mye er lagt opp og isenesatt er det også mye "virkelighet" i Paradise Hotel. Deltagerne bestemmer fordetmeste selv hva de skal si og gjøre foran kameraene, baksnakker de hverandre og "dolker hverandre i ryggen", eller viser ei jente en pupp foran kameraet gjør hun det av egen fri vilje, kanskje under påvirkning av alkohol, men hun har bestemt det selv.

Jeg vil konkludere med at Paradise Hotel er en faksjon serie, altså en blanding av fakta og tullball (fiksjon).

Info fra nett gjør oss smarte?

På visse områder vil jeg si ja, muligheten til å finne ting fort på nettet har gjort oss klokere. Men på andre områder nei.
Man kan ikke alltid være sikker på at det som står på nettet er helt korrekt, og mange blir kanskje late -og gidder ikke å lære seg stoffet ordentlig "fordi det er jo bare å slå det opp på nettet" ?

Men det er masse bra med nettet, vi finner informasjon raskt, og jeg vil si at vi blir klokere.
Men de fleste av oss blir vel klokere på områder som interesserer oss mest, for det er vell det vi helst søker opp.
(om man ikke da får en oppgave/ord/hendelse på skolen man må finne ut fakta om)

Lisens for NRK -skal den bli eller skal den gå?

Nå i 2009 er avgiften på NRK-lisensen 2334,96 kr. i året. Kringkastingsavgiften fastsettes av Stortinget, og nå om dagen snakkes det mye om vi skal la den bli, eller om den skal forsvinne.

Selvsagt hørest det flott ut om den forsvinner, og vi NRK-uintreserte slipper å betale for noe vi ikke bruker. Men vil det ha konsekvenser for andre ting om vi velger å ikke betale den?

Dagens valg-representanter har delt seg i tre ulike grener av dette emnet.

1. Fjerne lisensen, og privatisere NRK slik at kanalen blir reklame finansiert.
2. Fjerne lisensen og bevilge NRK penger via statsbudsjettet for at kanalen skal overleve.
3. Beholde lisensordningen som den er idag.

Hvilke partier mener hva?
Kulturminister Trond Giske (arbeiderpartiet) vil gjerne øke NrK lisensen i 2010 for å finansiere finalen i Eurovision Song Contest (eller Grand pix som det så fint heter på norsk).
Noe jeg, og sikkert mange andre mener er en dum idè. Hvorfor vi skal betale enda mer for en kanal de fleste ser fint lite på -for en sangkonkurranse med ikke så lite dårlig musikk, forstår jeg ikke.
Selvfølgelig kan Grand Prix være underholdene å se på, men å bruke flere millioner (om ikke enda mer) på fancy belysning og ceneisetting er ganske unødvendig etter min mening.

Fremskrittspartiets kulturpolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, liker ikke mulighetene for lisensøkning. Han mener det kun er «et påskudd fra Arbeiderpartiet for å tyne TV-seerne» for enda mer penger.
Selv ønsker FrP å fjerne NRK lisensen innen 100 dager om de kommer til makten, og heller privatisere kanalen slik at den blir reklame finansiert.

Og i politikk så er folk alltid uenige om hva som er best for det norske folk, så Høyres kultir politiske talsmann, Olemic Thommessen mener det vil rasere det norske mediehus. Om NRK skal finansieres med reklame så vil kanalen få en stor del av reklameintektene. Noe de tror "slå beina under" TV2, som vil få store problemer med å hente inn nok reklameinntekter, og de mener at konsekvensen vil være at vi får to dårlige kommersielle aktører.
De tenker også på barneprogrammene, siden det ikke er lov å sende reklame myntet på barn tror de det vil bli mindre satsing på barneprogrammer.
Høyre går også inn for fjerning av lisensen men mener kanalen skal finansieres over statsbudsjettet. Noe partinene Venstre og Kristlig folkeparti er enige i.

SV er enige i Høyres utsagn om at fjerning av lisens vil føre til mindre satsing på barneprogramer, men går for å beholde lisensen som den er idag. I enighet med Sp og rødt.

Selv bryr jeg meg fint lite om hva som skjer med NrK, selv betaler jeg ikke lisens, og jeg ser aldri på kanalen. Så om andre ser eller ikke ser på, betaler eller ikke betaler -gjør meg ingen verdens ting.
Så alt i alt, er det vel dere velgere som bestemmer hva som skjer, om "lisensen for NrK -skal bli eller gå".