Mørke skygger

Det er fem afrikanske personer med på bildet. Fire barn og en voksen. Den voksne har metallproteser på begge armene og holder rundt ei lita jente med hvit kjole. Den voksne med jenta er i fokus på bildet, til venstre står det en gutt uten armer kun kledd i en fillete shorts og til høyre lenger inn i bakgrunnen står det to barn til, den ene med unormalt stor mage ikledd kun et knytte rundt livet, den andre står med ryggen til og har på shorts og t-skjorte.

Personene i bildet står slik at lyset faller på en måte som gjør at man lett ser alle personene på bildet. Det er også mye kontraster med svart og hvitt.
Bildet er snittet slik at vi ikke kan se hvem mannen er. Han er kuttet slik at vi kun kan se ham fra midten av låra til skuldrene. Fotografen har valgt å ta bildet slik for å holde fokuset på barna.

Mannen og jenta i forgrunnen er plassert midt i bildet og er bedre opplyst av kameraet enn barna i den mørke bakgrunnen. Men vi ser alikevell guttene i bakgrunnen veldig godt. Gutten til venstre trekker forresten til seg mye av oppmerksomheten. Vi skjønner med en gang vi ser på bildet at her er alle personene viktige, men det spesiellt viktige er gutten uten armer og protesene til mannen.

Når det gjelder linjene i bildet så danner den lyse jakken til mannen en skille mellom høyre og venstre side, jenta holder den samme linjen ved å klemme seg inntil mannen. Arm stumpen til gutten til venstre peker i en rett linje mot mannen og jenta. Både gutten uten armer til venstre, og den minste gutten til høyre lager den samme buede linjen med kroppene sine, mens den største gutten til høyre holder hodet litt ned med et blikk skrått ned. Det er også en slags sprekk bak mannen og jenta, som skiller dem ifra barna i bakgrunnen.

Fotografen har valgt en synsvinkel på høyde med barna, han sitter antakelig hvis på huk, for å få en synsvinkel midt i mellom barna. Dette forsteller oss at det er barna som er de viktigste i bildet.

Utsnittet på bildet er viktig for at vi skal få det fokuset på bildet som fotografen ønsker at vi skal ha. Han har valgt å ”kutte” den voksne slik at han forblir anonym, som en repesentant for krigsskadede. Mens barna beholder identiteten sin. Mannen blir på en måte bare en figur som viser oss at noen passer på barna, og som også kan gi oss et fremtidsblikk av gutten, som også vil måtte ga med proteser.

Mannen står litt fremover bøyd for å holde rundt den lille jenta, som en beskyttende skikkelse.

Bildets budskap omhandler krigsskadede og gutter som blir kuttet av armer for å ikke kunne delta i krig. Dette ser vi fordi Både mannen og gutten til venstre mangler armer. Det handler også om barna, og hvordan slike kriger og metoder påvirker dem. Det ser vi på at det er barn i forskjellige aldre med på bildet.

Jeg mener dette bildet er et ganske sterkt bilde. Vi ser med en gang barna og krigsskadene, noe som får oss til å engasjere oss og vi får en viss emdfølelse emd personene på bildet. Bildet gir et godt innblikk i menneskenes liv og hvordan de vil ha det uten for eksempel armene. Vedsiden av gutten uten armer står det en kopp som han aldri vil kunne løfte opp på egenhånd.Det er god balanse mellom forgrunn og bakgrunn, for vi kan lett se alle personene på bildet. Bruken av skygger og kontraster er god, fordi det gjør det lettere å se alle personene. Og vi får en kontrast ved at den lille jenta er sunn og frisk mens mannen mangler armer. Det er en kontrast som har stor innvirkning på bildet og vi gir det mer oppmerksomhet.

Paradise Hotel -fiksjon eller fakta?

Paradise Hotel er oprinnelig et amerikansk reality show hvor en gjeng unge mennesker fra 18 til midten av tjue årene blir satt inn i et kunstig oppsett av et såkalt paradis. Alle med perfekt trente kropper og fin brunfarge. Fjortenåringene hyler av glede når den første reklamen full av sixpack mager og store pupper kommer i midten av juni, og når den norske utgaven blir ferdig etter en og en halv måned med romper, sex, mobbing, utfrysning og baksnakking følger folk mer enn gjerne med på den danske versonen også.
Opplegget går altså ut på å sette en gjeng ungdom inn på et flott hotellområde med basseng og masse sol. Hver uke må hver av dem danne et par med en annen, og den som ikke klarer det må reise hjem tomhendt. - Det er både ressigjør, programleder og et manus i denne reality serien. Det er altså et ferdiglaget opplegg deltagerne må følge, men det er deltagerne selv som bestemmer hvem som skal ut fra konkurransen. (På en måte).

Det er også et slags rituale å drikke et glass med alkohol hver gang noen må reise hjem, det vil jeg tro er en greie som står i manus.

Ting som at deltagerne blir plassert inn på et visst område de ikke kan bevege seg utenfor, at det er en programleder, en ressigjør og visse ting som skal skje i hver episode og at delene som blir vist på tv er klippet og limet sammen tyder på at denne reality serien er en fiksjon.

Men det er også forskjellige ting/virkemidler som tyder på at dette er en "fakta" serie. Selvom mye er lagt opp og isenesatt er det også mye "virkelighet" i Paradise Hotel. Deltagerne bestemmer fordetmeste selv hva de skal si og gjøre foran kameraene, baksnakker de hverandre og "dolker hverandre i ryggen", eller viser ei jente en pupp foran kameraet gjør hun det av egen fri vilje, kanskje under påvirkning av alkohol, men hun har bestemt det selv.

Jeg vil konkludere med at Paradise Hotel er en faksjon serie, altså en blanding av fakta og tullball (fiksjon).

Info fra nett gjør oss smarte?

På visse områder vil jeg si ja, muligheten til å finne ting fort på nettet har gjort oss klokere. Men på andre områder nei.
Man kan ikke alltid være sikker på at det som står på nettet er helt korrekt, og mange blir kanskje late -og gidder ikke å lære seg stoffet ordentlig "fordi det er jo bare å slå det opp på nettet" ?

Men det er masse bra med nettet, vi finner informasjon raskt, og jeg vil si at vi blir klokere.
Men de fleste av oss blir vel klokere på områder som interesserer oss mest, for det er vell det vi helst søker opp.
(om man ikke da får en oppgave/ord/hendelse på skolen man må finne ut fakta om)