Papiravisen, er den gått ut på dato?

Her er to tabeller over opplagsutviklingen til de ti største norske avisene i 2007 og 2008. Vi kan se på tabellen for 2007 at opplagssalget har minket en hel del, men fra 2007 til 2008 har det minket drastisk. Papirutgaven av VG har minket med over 25000 på det ene året, og om disse tallene fortsetter denne utviklingen så ser ikke fremtiden spesiellt lys ut for papiravisene.

Avisene som kroner topplista av Norges storte aviser er også de papiravisene som minker mest i opplagsutviklingen. Det kan se ut til at salgstallene til disse avisene først vil jevne seg ut, og selvge omtrent like mye en periode før de går videre til at det ikke gir nok fortjeneste å trykke nyheter på papir. Men om det er slik at papiravisen e rgått ut på dato, og at den elektroniske avisen vil ta over, hvordan vil dette påvirke "den fjerde statsmakt?"

Den fjerde statsmakt er i Norge en betegnelse som brukes om pressen. Spesiellt om dens rolle som kritiker og overvåker. I prinsippet skal den fjerde statsmakten fungere som et vern om den personlige friheten.

Men om papiravisen blir tatt ut av markedet, oppfyller da den fjerde statsmakt sin pålagte oppgave om å verne enkeltindividets interesser?

Jeg mener nei, for det vil alltid være noen som ønsker å sitte å ble i en papiravis mens de drikker morgenkaffen, eller småspiser på en bagel i lunsjen sin. Så om papiravisen blir tatt av markedet så vil man ikke kunne kalle mediene for "den fjerde statsmakt" lengre, for det var nettop denne oppgaven om å verge hver enkeltpersons interesser som gjorde dem til en fjerde statsmakt.

En annen ting som vil skje er at mediene mister en stor del av "seg selv". Papiravisen er en stor del av ikke bare medienes historie, men menneskehetens historie, og om den forsvinner fra markedet så vil det nok ikke drøye lenge før vi går på museumer og finner VGs utgave for Mandag den 13. desember 2010 på en hylle vedsiden av gamle flintstein redskaper fra tusen år tilbake...

Deilig, Deiligere, Deiligst

Hvorfor velger ungdom å legge ut dristige bilder av segselv på nettsider som deiligst.no?

I tilegg til deiligst finnes det en rekke lignende sider som Penest og Søtest.no. Dette er alle sosiale nettsteder som går ut på å være så deilig, søt eller pen som mulig. Hvordfor eksisterer det så mange slike nettsteder som baserer seg på utsenet til folk? Har dagens ungdom blitt så overfladiske at de kun bryr seg om hvordan folk ser ut?

På deiligst.no har hvert bilde en rating linje, og du kan gi poeng ut i fra tallene 1-10, hvor 1 er dårligst. Man kan tilogmed KJØPE 50-poengere for å gi bort til de som er ekstra deilige og fortjener bedre enn 10. Hele nettstedet er en konkurranse om å være deiligst, og komme så høyt opp på topplista som mulig.

Grunner til at ungdom legger ut bilder av segselv på deiligst kan være at de trenger mer selvtillit, er selvtillitten på bunn så kan det være til stor hjelp for mange å få komplimenter på hvordan man ser ut. Men det kan man vel få fra nettsteder som nettby og?

Andre grunner kan være at de som legger seg ut har et stort behov for å bli sett. Selv om nettby også er et sted man kan bli sett så er det tydeligvis mange som søker etter opplegg som deiligst hvor man blir satt en slags karakter på utsenet. Det virker som at nettsteder som deiligst.no er et nettsamfunn for folk som er enten veldig fornøyd med hvordan de ser ut, eller for perversje griser som bare er ute etter chipz-galleriene (gallerier enhver bruker over 16 kan opprette, hvor de får betalt i form av deiligst-penger, også kaldt chipz fra folk som ønsker å se de dristigste bildene). Disse chipzene kan brukes til å shoute, altså skrive en melding inn på siden på deiligst så flere vil besøke profilen din og kanskje legge mer merke til deg.

(Første bilde: screenshot fra deiligst.no, andre bilde: hentet fra teknofil.no)
Ungdomstiden er en tid hvor man er nyskjerrige på det motsatte kjønns kropper, dette kan også være en grunn til at man velger å legge ut bilder, eller i hvertfall lage seg en profil -rett og slett for å se lettkledde bilder av det motsatte kjønn.

Kan ikke egentlig nettsteder som deiligst også gjøre det enklere for perversje menn der ute å finne fine bilder å gjøre sitt til? Tenker disse ungdommene overhodet over at hvem som helst kan sitte å se på kroppene deres?

Jeg tror at ungdom som legger seg ut på disse overfladiske nettstedene har et stort behov for oppmerksomhet og trenger å få komplimenter av andre for å få bekreftet at de ser bra ut. Og en stor andel av dem er intressert i å se på andres kropper.

Ukebladets forside, da og nå

Fra 1890 til 1910 var det veldig klassiske forsider med lite skrift og stort bilde. "Allers Familie-Journal" Er skrevet med en litt snirklet og feminin skrifttype og med en lett skyggeeffekt. Bildene er i svart-hvitt og er tegnet veldig detaljert.

fra 1915 utvikler ukebladet Allers seg fra å være et ukeblad med mye småhistorier til å rette søkelyset mer mot trender, som å stå på ski. På forsiden av eksempel-bladet fra 1915 atår det en tegnet dame med ski på beina som ser utover en vinterskog og bladets navn er skrevet i en skrå, feminin og ganske enkel skrifttype.
I 1920-1925 endret skrifttypen seg enda en gang, nå med en litt hardere, fetere og mindre snirklet skrift, men det er fortsatt tegninger som brukes til å illustrere forsidene.

I 1930 forandres skriften til en litt større skrifttype, og uten tittelen "Familie Journal". Det står nå brate Allers. Denne skriften holder seg helt frem til 1950- da skriften endres igjen, men ikke så mye. Ordet "Allers" har byttet plass med den tidligere tittelen "Familie Journal", før var familie journal i en stor skriftstørrelse og var blikkfanget, mens allers var skrevet i en betydelig mindre skriftstørrelse. I 1930 byttet alstå disse to plass, slik at Allers ble blikkfanget -og hovedtittelen.
I 1950 ble også forsiden endret litt, med et tegnet portrett av en "typisk Norsk" jente, men strikkegenser, blondt hår og blå øyne.

I 1970 er forsiden på Allers en typisk "Damer vasker og lager mat, mens menn drar på jobb"-forside. Kona står med forkle foran rykende gryter mens mannen ser ut til å enten være på vei til jobb, eller nettop kommet hjem.

I 1975 kommer det første ordentlige fotografiet på forsiden av Allers. Og fra 1980 blir det mer og mer tekst på forsiden, og de ligner mye på de forsidene vi har idag -med mye reklamerende tekst og sterke farger.